Styrearbeid i konsern: Hva kan morselskapets styre bestemme i et datterselskap?

4. juli 2023 ba Nærings- og fiskeridepartementet om innspill til mulige lovendringer for konsern. I brevet skrev departementet at enkelte konserner har uformelle beslutningslinjer, der beslutninger «tas» i morselskapet uten en reell vurdering i datterselskapet. Bakgrunnen var blant annet HR-2022-2190-U, der styrelederen i flere datterselskaper var dømt for grov økonomisk utroskap etter konserninterne lån i strid med selskapenes interesser.

Kort fortalt: Morselskapets styre kan ikke treffe beslutninger på vegne av et datterselskap. Hvert selskap i konsernet har sitt eget styre, med eget ansvar for forvaltning og tilsyn etter aksjeloven §§ 6-12 og 6-13. Morselskapet utøver eiermyndighet gjennom generalforsamlingen og kan uttrykke forventninger, men datterselskapets styre må selv vurdere og vedta sakene.

Hva er et konsern etter aksjeloven?

Et konsern består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Etter aksjeloven § 1-3 er et aksjeselskap morselskap når det har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Det har det alltid når det har stemmeflertallet i datterselskapet.

Bestemmende innflytelse betyr likevel ikke at morselskapet har full beslutningsmyndighet på tvers av selskapene. Det presiserer departementet selv i brevet fra 2023. Økonomisk kan konsernet fungere som én virksomhet, men juridisk er det flere selskaper, hvert med sitt eget styre og sin egen protokoll.

Hvem bestemmer i datterselskapet?

Datterselskapets eget styre. Forvaltningen av selskapet hører under styret (§ 6-12), og styret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og virksomheten for øvrig (§ 6-13). Det gjelder i hvert enkelt selskap, uansett hvem som eier aksjene.

Morselskapet utøver sin myndighet gjennom generalforsamlingen i datterselskapet (aksjeloven § 5-1). Departementet viser til at morselskapets styre og ledelse ikke kan iverksette tiltak i datterselskapene uten å gå veien om ledelsen og styret der.

Det betyr ikke at dialog er feil. Tett kontakt med morselskapet er ofte nødvendig når saker forberedes. Men legger datterselskapets styre et uformelt ønske fra eieren til grunn uten egen vurdering, er det styrets eget valg. Dermed er det også styrets eget ansvar.

Hvorfor blir det et personlig ansvar for styremedlemmene?

Fordi styreverv er personlig. Departementet minner om at ansvaret gjelder uavhengig av hvem som har nominert eller valgt styremedlemmet, enten det er eieren eller de ansatte. Et styre som ikke er bevisst sitt ansvar, kan utsette medlemmene for personlig erstatnings- og straffansvar.

I saken bak HR-2022-2190-U ble det anført at konsernets interesser burde veie tyngre. Det fikk ikke gjennomslag. Etter ankeutvalgets syn hadde konserntilknytningen ikke gitt selskapene fordeler som veide opp for at det ble tatt penger ut av dem.

Aksjeloven § 3-9 stiller i tillegg krav til transaksjoner mellom selskaper i samme konsern: De skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Et internt lån er derfor en beslutning styret i det långivende selskapet må kunne begrunne i eget selskaps interesse. Det er ikke bare en flytting av likviditet i konsernets regneark.

Er ett felles styrerom for hele konsernet en god idé?

Argumentet for er godt. En konsern-CFO som sitter i fem datterstyrer, vil ha én innboks, én kalender og ett sted å finne budsjettene. Felles maler og et felles årshjul sparer tid og gjør rapporteringen sammenlignbar på tvers av selskapene.

Argumentet mot handler om sporbarhet. Ligger alt i ett rom, blir det vanskelig å vise hvilket styre som fikk hvilket underlag, og når. Det er nettopp den dokumentasjonen som skiller en reell vurdering i datterselskapet fra et vedtak som bare ble kopiert ned fra morselskapet.

En praktisk mellomting er felles struktur, felles maler og felles årshjul, men egne arbeidsrom, egne saker og egen protokoll for hvert selskap.

Hva bør et konsernstyre se etter i en styreportal?

En styreportal for konsern bør gjøre skillet mellom selskapene tydelig, ikke viske det ut. Se særlig etter dette:

• Eget styrerom, egne saker og egen protokoll for hvert selskap.
• Én samlet oversikt over møter, oppgaver og signeringer for personer med verv i flere selskaper, uten at de får tilgang de ikke skal ha.
• Tilgang etter rolle og tjenstlig behov. NSM anbefaler å kartlegge brukerne og hvilken tilgang de faktisk trenger.
• En logg som viser hvem som åpnet hvilket dokument, og når.
• Maler og årshjul som kan gjenbrukes på tvers av selskapene.

I Admincontrols styreportal har hvert selskap sitt eget arbeidsrom, mens konsernet beholder en strukturert oversikt på tvers av enhetene. Slik kan morselskapet følge med uten at styrebehandlingen i datterselskapene blandes sammen. Flere kriterier finner du i kjøperguiden for styreportaler. Driver konsernet i flere land, kan du lese om styreportal for internasjonale selskaper.

Hva er fortsatt uavklart?

Departementet satte fristen for innspill til 1. november 2023, men foreslo ingen konkrete lovendringer i selve brevet. Utgangspunktet står derfor fast: Konsernet kan ha én strategi, men hvert selskap må ha sine egne beslutninger.

Spenningen mellom effektiv konsernstyring og selvstendige datterstyrer forsvinner ikke med et nytt verktøy. Den håndteres gjennom hvordan dere fordeler sakene mellom mor og datter, og gjennom dokumentasjon som viser hvem som faktisk vurderte dem. Det er et valg konsernet må ta på nytt hver gang strukturen endres.

Har du en konsernstruktur du vil teste? Send oss en enkel skisse av selskapene og rollene, så viser vi hvordan tilgangene kan settes opp i praksis ved å bruke dette kontaktskjemaet.

Ofte stilte spørsmål om styrearbeid i konsern

Kan morselskapet instruere styret i et datterselskap?

Ikke direkte. Morselskapet utøver eiermyndighet gjennom generalforsamlingen og kan uttrykke forventninger. Det er likevel datterselskapets styre som forvalter selskapet og treffer beslutningene, jf. aksjeloven §§ 5-1 og 6-12.

Kan samme person sitte i styret i både morselskapet og datterselskapet?

Ja, det er vanlig. Vedkommende må da vurdere hver sak ut fra interessene til selskapet saken behandles i, og vurdere habilitet etter aksjeloven § 6-27 når saken gjelder det andre selskapet.

Hvilke krav gjelder for lån mellom selskaper i samme konsern?

Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, jf. aksjeloven § 3-9. Styret i det långivende selskapet må vurdere lånet i eget selskaps interesse.

Gjelder de samme reglene for allmennaksjeselskaper?

Ja. Allmennaksjeloven har tilsvarende bestemmelser om konsern, forvaltning og tilsyn i §§ 1-3, 6-12 og 6-13.

Hva er det viktigste en styreportal for konsern må kunne?

Holde selskapene adskilt. Hvert selskap trenger eget styrerom, egne saker og egen protokoll, mens personer med flere verv får én samlet oversikt og tilgangen styres etter rolle.

Kilder

• Nærings- og fiskeridepartementet: Konsern – oppfordring til innspill til mulige lovarbeider (4. juli 2023)
• Aksjeloven §§ 1-3, 3-9, 5-1, 6-12 og 6-13
• Store norske leksikon: Konsern
• NSM: Kartlegg brukere og behov for tilgang