ESG due diligence: Hvorfor er det så viktig?

ESG har blitt et buzzword i finansverden. Men, hva er det egentlig? Og finnes det noen investeringsrisikoer forbundet med ESG? Vi har satt oss ned med Kristin Nordland Brattli og Ole Henrik Wille, fra Wikborg Rein for å få svaret.

Bærekraftige og ansvarlige investeringer omtales i transaksjonssammenheng ofte som ESG, som står for “Environmental, Social og Governance”.

Kort fortalt omfatter dette hensyn til miljø, samfunnsansvar og eierstyring, og begrepet kan omfatte alt fra hvitvasking, korrupsjon, styresammensetning, klimagassutslipp, samt sikkerhet og rettigheter for ansatte. Mange forvaltere tar hensyn til ESG i investeringsprosessen, typisk fordi de ønsker å redusere risiko og øke sannsynligheten for god langsiktig avkastning.

Investeringsrisikoer knyttet til ESG

I dette blogginnlegget går vi nærmere inn på hvilke investeringsrisikoer som er knyttet til ESG og hvorfor due diligence er så viktig i denne prosessen.

ESG har blitt en stor trend

ESG har helt klart blitt en trend i internasjonal sammenheng. I en undersøkelse gjort av Mergermarket i 2019, kom det fram at over halvparten av de spurte, mener at ESG vil bli vesentlig viktigere i M&A transaksjoner i årene som kommer.

– Aksjonærer, investorer og andre stakeholders forventer i stor grad at selskaper har fokus på bærekraft.

KRISTIN NORDLAND BRATTLI, WIKBORG & REIN

Generelt er det en stadig økende forventning om at næringslivet gjør sitt for å nå bærekraftsmålene og viser samfunnsansvar. Med andre ord: Hvis det avdekkes at et selskap har vært involvert i menneskerettighetsbrudd eller barnearbeid, vil dette kunne få en betydelig negativ effekt for selskapet, forklarer Kristin Nordland Brattli.

Hun er senioradvokat i Wikborg Rein og jobber med ESG og compliance på heltid. Ole Henrik Wille er partner ved Wikborg Reins Oslo-kontor og er leder av firmaets M&A gruppe.

Ikke risikofritt

Finnes det noen investeringsrisiko knyttet til ESG?

– Ja, det gjør det, og i transaksjonssammenheng kan vi gjerne dele risikoen inn i flere kategorier.

For det første representerer dette en finansiell risiko i en transaksjon. Man kan se for seg at forhold knyttet til ESG ikke blir tilstrekkelig reflektert i prisen. For eksempel kan manglende overholdelse av korrupsjonsregler innebære både bøter og tap av store kontrakter, noe som naturligvis er relevant for prisfastsettelsen av selskapet.

For det andre kan den omdømmemessige risikoen være høy. Dersom man kjøper et selskap hvor det avdekkes for eksempel alvorlig miljøforurensning eller menneskerettighetsbrudd, så vil dette kunne få negative omdømmemessige konsekvenser også for den som kjøper selskapet.

For det tredje kan manglende overholdelse av ESG-forhold innebære en rettslig risiko. En kjøper kan for eksempel risikere å «arve» rettslig ansvar for historiske lovbrudd i target, herunder både straffeansvar og/eller erstatningsansvar.

Videre, dersom man ikke gjør en ESG-DD før transaksjonen, er det også en risiko for at straffbare handlinger fortsetter som før i ny organisasjon. Det vil si, dersom man for eksempel ikke før transaksjonen har kartlagt at det er korrupsjonsrisiko i target og at selskapet ikke har tilstrekkelige prosedyrer for å håndtere denne risikoen, risikerer man at korrupsjonslovgivningen brytes også etter man har overtatt selskapet.

ESG due diligence er helt nødvendig

For å unngå å investere i «skitne» prosjekter er det viktig å gjøre en grundig ESG DD – tidlig i prosessen.

– Når bør man komme i gang med ESG DD?

– Man bør så tidlig som mulig, avgjøre om ESG er relevant for transaksjonen, og hvilken grad det er relevant. Selve ESG DD’en bør startes opp senest samtidig som andre DD-prosesser. Dette fordi forhold som avdekkes gjennom en ESG DD faktisk kan bli en deal-breaker. Oppdager man for eksempel at det har foregått barnearbeid i selskapet man var interessert i, blir det mest sannsynlig «no deal». Det et bedre å finne ut av slike forhold tidlig i prosessen enn etter at man allerede har kjøpt selskapet.

– Så, hva er formålet med en ESG DD?

– Målene er for det første å forstå targets risikoprofil og risikoeksponering. Her spiller det for eksempel inn hvor selskapet opererer, hvilken bransje selskapet hører hjemme i og hvilke forretningspartnere og kunder selskapet har.

-Eventuelle røde flagg skal også identifiseres. Videre skal forebyggende tiltak i target identifiseres og vurderes, herunder om selskapet selv har gode prosedyrer og rutiner for å hindre brudd på relevante lover og regler. Dette vil da gi et grunnlag for å vurdere hva som er «rest»-risikoen i selskapet, og om dette er et risikonivå kjøper kan akseptere eller om det er forhold som bør avbøtes før transaksjonen gjennomføres.

Hvordan utføres ESG due diligence?

For å gjennomføre en ESG DD bør man blant annet gjøre følgende:

• Få på plass et datarom med Q&A funksjoner
• Gjennomgå relevante dokumenter i et datarom
• Utføre intervju med nøkkelpersoner i selskapet
• Foreta integritets -og bakgrunnsundersøkelser (for eksempel sjekke om nøkkelpersoner i selskapet har vært knyttet til korrupsjon før).
• Ved behov, gjennomføre regnskapsanalyser/transaksjonstesting
• I høyrisiko-prosjekter kan det også være aktuelt med onsite-review, for eksempel gjøre fabrikkbesøk
• Foreta risikovurdering, analyse og anbefaling

Hjelp til bærekraftige investeringer

– Kan man få hjelp til bærekraftige investeringer?

– Det har hittil ikke eksistert et entydig rammeverk for å vurdere hvilke investeringer og utstedere som kvalifiserer som bærekraftige, men det ventes at det snarlig kommer et EU-regelverk som vil fastsette klarere kriterier for dette.

Det fins også flere aktører på markedet som tilbyr ESG-ratinger, og dette kan gi en viss idé om et selskaps håndtering og etterlevelse av ESG. Likevel, ved for eksempel oppkjøp av et selskap, kommer man ikke unna å gjøre en skreddersydd ESG DD for konkret å kunne vurdere dette selskapets ESG og bærekraftsprofil.

Les vår guide for hvordan man planlegger en suksessfull Due Diligence-prosess: